onsdag 7. mars 2012

Talemål

Eg bur på ein lita øy på Vestlandet, rett utafor Bergen. Eg litt i byn som liten, men so flytta vi til Sotra. Her snakkar dei fleste Bergens dialekt, dei uttalar "jeg" som "eg", "ikke" som "ikkje", eg brukar e-mål, diftongar og eg har den tydlege skarre-R som spesielt bergenserar er kjent for. Min dialekt blir ofte kalla for gate bergensk. Vi har ikkje tjukk L, blaute konsonantar, palatalisering. 

Når du kjem lenger ut på øya Sotra, vil du merke at dialektar endrar seg. Eg går på skule med nokken som kjem frå Sund og Øygarden og eg merkar stor forskjell på dialektane våras. Nokon av dei sei «gjera» og «ein jenta» og eg seie «gjøre» og «en jente».

Mine foreldre snakkar ein anna dialekt enn eg gjer, min mor er frå Austevoll ein øy utanfor Bergen og min far er frå Ålesund. Slik at eg får mykje forskjellige dialekt innspel i heimen. Begge snakkar ein blanding av dialekt når dei er på Sotra, men med ein gong dei reis heim til heimstaden deira, bytar dei dialekt til den dei hadde i barndommen.
Eg snakkar med den same dialekten uansett kven eg snakkar med, om eg er med familien, vennar eller framande.

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

tirsdag 6. mars 2012

Adaptasjon

Adaptasjon betyr å tilpasse. Adaptasjon frå litterære tekster til film er veldig vanlige i vår tid, dei fleste filmane som kommer ut i dag har utganspunkt av ein roman. Dersom ein bok er populær er det stor sannsynleg heit for at ein eventuell film med lik handling også blir populær.


Den siste filmen eg har sett er basert på Stieg Larssons kriminalroman «Menn som hatar kvinner». Eg hold på og lesa denne romanen, og eg syntes at boka er veldig spennande. Denne romanen ble i 2006 kåret til Skandinavias beste kriminalroman, og seinare er boka blitt filmatisert.

Eg har ikkje lest so mange bøker, men eg har eit inntrykk av at bøker har mykje meir handling og innhole enn ein film, slik at boka kommer meir inn på detaljane enn filmen. Ein film følgjer ikkje alltid heile innhaldet i bøkene og som oftast blir historia endra av regissøren bak filmane.


På skulen fekk vi sjå Tatt av kvinna, som er ein roman av Erlend Loe. Filmen er ein komedie frå 2007, som vi fekk sjå på skulen. Temaet i filmen er kjærleik. Filmen har ein oppbygning slik at tankane til hovudpersonen blir fortalt med ein egen forteljar stemme, kalla voice-over. Filmen handlar om forholdet mellom mann og kvinne. Hovudpersonen prøver og finne seg sjølv og finne ut kva han vil i livet, han blir hersa med av Marianne. I slutten av filmen finn han seg ikkje i denne undertrykkinga og dominansen av Marianne lenger, han bestemmer seg for og gjera da slutt. Eg synas at filmen var særs god og eg kan anbefala den!



Kjelde:





Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

mandag 5. mars 2012

Sidemål


Kunnskapsdepartementet har føreslått og gjera om norsk faget i skulen. Forslaget går ut på berre å ha eit skriftleg norsk fag, noe som gjer at elevane berre får ein skrifteleg karakter. Karakteren skal da innehalde båe eleven si bokmål og nynorsk kompetanse. I dag får elevane uavhengige karakterar i nynorsk og bokmål, men dersom forslaget blir vedtatt vil elevanes ferdigheiter i dei to norske skriftspråk vurderast under ein samla karakter. Mange meiner at dette vil øydeleggje for opplæringa i nynorsk ettersom at det er eit stort fleirtall av bokmålselevar i landet.  

Eg meiner dette kan være eit bra tiltak for elevar og lærerar. Elevane har da mindre og halde kontroll på, slik at dei kan fokusera meir på norsk faget. For lærerane er dette også vært ein bra ordning, dei får mindre og rette i form av oppgåver og prøvar, noe som gjer at det blir kravd mindre ressursar. 
Eg trur også at det er ein fin moglegheit til og gjere det norske språket meir samla. Ein samanslåing av bokmål og nynorsk gjer også at vi får eit innblikk i korleis målformane er bygga opp i forhold til kvarandre, men eg fryktar at bokmål vil sakte men sikkert overta for nynorsken, slik at bokmål blir den einaste språkforma i Norge.
Forhåpentlegvis vil kompetansemåla som kunnskapsdepartementet sett opp, visa at så lenge krava og opplæringa er dei same som før, vil nynorsk ikkje endra seg.   
Da var ikkje eit vanskeleg val og velja bokmål som hovudmål, sia eg er oppvekst med at alle dei som stod meg nært snakkar bokmål.

Hjelteryggen skule var barneskulen eg gjekk på, der forgjekk all undervisning på bokmål. I massemedia er det bokmål som blir brukt, og da er fleire folk i Norge som brukar bokmål enn nynorsk. Derfor meinte eg og foreldra mine at bokmål var den naturlige målforma for meg.  
Eg synas at nynorsk er kanskje eit av dei svakaste faga mine på skulen, eg slit med manglande kunnskapar rundt språket, nokke som gjer at eg ikkje får formulert setningane like bra som eg eigentlig ville ha gjort. Dette skapar ofte vanskar for meg når eg skal skriva innlegg og stilar. Eg synast at da er unødig med to karakterar i norsk, og eg håper på at ein gong so skal vi få ein felles karakter basert på kunnskapane vi har til dei to norske språkformane.


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

fredag 13. januar 2012

Forfatterportrett

Jeg har dette halvåret presentert Knut Hamsun. Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år, han liker å variere tema, ståsted og miljø. Han utga i sin tid romaner, diktsamling, noveller, litt skuespill, essay og debattartikler. Som ung opponerte han mot realismen og naturalismen, han var tilhenger nyromantikken og seinere av nyrealismen. 
Hamsun drev gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer.
Han holdt en rekke foredrag, der han angrep den forrige generasjons diktere, særlig Henrik Ibsen. Knut Hamsun var tilhenger av norsk uavhengighet fra Sverige og var blant dem som kritiserte at Bjørnstjerne Bjørnson mottok Nobelprisen i litteratur fra den svenske kongen i 1903.
Selv har jeg ikke noen spesiell favoritt blant forfattere, men jeg synes Astrid Lindgren skrev mye bra i sin tid som forfatter. Jeg leste mange av hennes barnefortellinger når jeg var mindre. Astrid hentet inspirasjon fra naturen og fra hennes far, som var en flink historie forteller, hun skrev spontant og med stor glede. Astrid er en verdenskjent forfatter som har solgt over 100 millioner bøker.
Jeg liker å lese skjønnlitteratur, som er fortellende tekster. Skjønnlitteratur er i utgangspunktet oppdiktete emner, som kan være virkelige men også preget av fantasi. Dette synes jeg er veldig interessant. 


Kilder: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Lindgren
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

mandag 9. januar 2012

Litterære program

Georg Brandes var dansk kritiker og litteraturforsker, som hadde stor innflytelse på skandinavisk litteratur på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet. I sin forelesning «Hovedstrømninger» i det «19de Aarhundrets Litteratur» (1871), kritiserer han den danske litteraturen. Han mente at litteraturen stod stille, og at endringer var nødvendig dersom verden skulle gå framover. Han ønsket at samfunnsproblemer skulle komme under debatt. Brandes tenkte mest på problemer som var knyttet til religion, og ikke minst forholdet mellom kvinner og menn. Brandes mente at litteraturen sto stille, han hevnet at den var gammeldags, og at det derfor var ingen som interesserte seg i den. Han mente at man burde skrive i samsvar med tiden, og ikke om fantasier og sjeleliv.




Knut Hamsun var norsk forfatter, og blir regnet som opphavet til den moderne roman. I forelesinga «Fra Det Ubevisste Sjeleliv» (1890), skriver han at han ønsker mer fokus på det sjelelige, og mindre på det realistiske. Han vil skrive om individet og de indre sjeletankene, og er motstander av at litteraturen skulle inneholde typer og karakterer.
Hamsun og Brandes mente altså to forskjellige ting. Brandes meinte at forfattere burde ta opp samfunnsdebatter og skildre det fysiske miljøet, mens Hamsun meinte at forfattere burde skrive om individet og de indre sjeletankene.





Personlig har jeg ikke lest så mye, så det er vanskelig å uttale meg om hvilke litteratur jeg liker å lese. Jeg meiner at debatt om samfunnsproblemer er bra, men jeg meiner også at det er interessant å diskutere eller skildre de indre sjeletankene. Derfor mener jeg at en burde kunne skrive om begge deler. Det er både interessant og spennende med det indre sjeleliv, men debatt om verdens problemer, og det som virkelig betyr noe i samfunnet er det jeg vil si er viktigst med litteraturen.



 Kilder:
- Tema VG3 Norsk språk og litteratur (Benthe Kolberg Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne - Michelsen) Det norske samlaget 2008
- http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes
- http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

tirsdag 20. september 2011

Ekteskap og samliv

August Strindberg skriver om ekteskap i Giftas I (1884) og gir utrykk for sitt syn på både ekteskapet og kvinnenes frigjøring. Han mener det er verre at en kvinne er utro, enn at mannen er det.  Spesielt hvis konen holder det skjult og får barn utenfor ekteskapet. 
Jeg mener at det er det samme om det er kvinnen eller mannen som er utro, begge delene er like mye etisk feil. Jeg er derfor uenig med Strindberg sin påstand. Et ekteskap skal være bygget på ærlighet ovenfor sin partner, hvis man ikke er ærlig med hverandre vil ikke forholde fungere.


Ekteskap er en bindene avtale mellom to mennesker, og er sammen med sermonien en relgiøs begivenhet. I dag er det mulig i enkelte land og inngå et ekteskap sammen med en partner i samme kjønn.
Årsakene til at mennesker inngår ekteskap har endra seg i løpet av de siste hundre årene. Før i tiden var kvinner ofte avhengig av en mann for å overleve økonomisk. Det var også forventet at menn skulle gifte seg, for og ha kone og arvinger. Det var stort press fra samfunnet om at man skulle gifte seg.

Jeg mener ekteskap er en nødvendig institusjon, fordi ekteskapet er en mer høytidelig avtale enn samboerskap. Et ekteskap kan blir sett på som tryggere for enkelte personer, enn det samboerskap er. 

Kilder:
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

søndag 11. september 2011

Det dansknorske målstræv

I utdraget "Det dansknorske målstræv" fra Det norske målstræv  fra 1867, gir Knud Knudsen greie for hvordan man kan fornorske det danske språket, slik at Norge får sitt eget skriftsspråk. Han mente at de tre skandinaviske språkene var ganske like, og at det beste ville være å bruke det daværende danske skriftspråket til et helt nytt norsk språk. Han ønsket at norsk skulle bli omtrent likt det norske talemålet.

Knudsen mente også at raske endringer også var nødvendig, og la fram forslag til flere reformer som skulle fornorske dansken umiddelbart. Blant disse var å fjerne stumme bokstaver, og forenkle fremmedord.
Det ble store diskusjoner i språkdebatten mellom Knut Knudsen og Ivar Aasen. Det hele endte med at det kom to skriftspråk i Norge, Knut Knudsen med bokmål og Ivar Aasen med nynorsk.

Knud Knudsen mente at det ville være vanskelig å gjennomføre Aasens ide i praksis. Etterhvert var han imidlertid åpen for Nynorsk. Knudsen åpnet i 1850 debatten om sammenslåing av Bokmål og Nynorsk, en debatt fortsatt blir diskutert i Norge. Men i utgangspunktet var Knud Knudsen tilhenger av en langsiktig endring av skriftspråket, han ville skape et spriftspråk som skulle ligne på det danskeskriftspråket som skulle skape et eget norsk skriftspråk.

Hvis jeg hadde vært aktiv i debatten på 1800-tallet, ville jeg nok sympatisert med Knud Knudsen. Jeg ville vært enig med Knud Knudsen om at en gjennomføring av samling av dialekter ville vært vanskelig og utføre. Så ville jeg kjempet for fornorsking av det danskeskriftspråket.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
http://en.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1830%E2%80%931900)

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)