fredag 9. mars 2012

Fordjupningsemne

I norskfaget på skulen held vi på med fordjupingsemne i norsk. Eg har valt å jobbe med adaptasjon, frå bok til film. Eg skal sjå nærmare på korleis hovudpersonen i boka er i forhold til dei på filmen. Dette skal eg framføre å få karrakter på.

Eg har valt og samanlikne boka "Menn som haterkvinner" av Stieg Larsson. Boka handlar om hovudpersonen Mikkael Blomkvist som er ein journalist, og medhjelparen Lisbeth Salander, ein svært dyktig hacker. Saman skal dei oppklara eit 40 år gammalt drap.
Grunnen til at eg valte denne oppgåva var at eg har tidligare sett filmane i Stieg Larssons Millenium-trilogi. Desse tykte eg var veldig interessante.
Boka ble utgitt i 2005 og kom ut på film i 2009 og blei regissert av Niels Arden Oplev.   

Kjelde:

onsdag 7. mars 2012

Talemål

Eg bur på ein lita øy på Vestlandet, rett utafor Bergen. Eg litt i byn som liten, men so flytta vi til Sotra. Her snakkar dei fleste Bergens dialekt, dei uttalar "jeg" som "eg", "ikke" som "ikkje", eg brukar e-mål, diftongar og eg har den tydlege skarre-R som spesielt bergenserar er kjent for. Min dialekt blir ofte kalla for gate bergensk. Vi har ikkje tjukk L, blaute konsonantar, palatalisering

Når du kjem lenger ut på øya Sotra, vil du merke at dialektar endrar seg. Eg går på skule med nokken som kjem frå Sund og Øygarden og eg merkar stor forskjell på dialektane våras. Nokon av dei sei «gjera» og «ein jenta» og eg seie «gjøre» og «en jente».

Mine foreldre snakkar ein anna dialekt enn eg gjer, min mor er frå Austevoll ein øy utanfor Bergen og min far er frå Ålesund. Slik at eg får mykje forskjellige dialekt innspel i heimen. Begge snakkar ein blanding av dialekt når dei er på Sotra, men med ein gong dei reis heim til heimstaden deira, bytar dei dialekt til den dei hadde i barndommen.
Eg snakkar med den same dialekten uansett kven eg snakkar med, om eg er med familien, vennar eller framande.

tirsdag 6. mars 2012

Adaptasjon

Adaptasjon betyr å tilpasse. Adaptasjon frå litterære tekster til film er veldig vanlige i vår tid, dei fleste filmane som kommer ut i dag har utganspunkt av ein roman. Dersom ein bok er populær er det stor sannsynleg heit for at ein eventuell film med lik handling også blir populær.


Den siste filmen eg har sett er basert på Stieg Larssons kriminalroman «Menn som hatar kvinner». Eg hold på og lesa denne romanen, og eg syntes at boka er veldig spennande. Denne romanen ble i 2006 kåret til Skandinavias beste kriminalroman, og seinare er boka blitt filmatisert.

Eg har ikkje lest so mange bøker, men eg har eit inntrykk av at bøker har mykje meir handling og innhole enn ein film, slik at boka kommer meir inn på detaljane enn filmen. Ein film følgjer ikkje alltid heile innhaldet i bøkene og som oftast blir historia endra av regissøren bak filmane.


På skulen fekk vi sjå Tatt av kvinna, som er ein roman av Erlend Loe. Filmen er ein komedie frå 2007, som vi fekk sjå på skulen. Temaet i filmen er kjærleik. Filmen har ein oppbygning slik at tankane til hovudpersonen blir fortalt med ein egen forteljar stemme, kalla voice-over. Filmen handlar om forholdet mellom mann og kvinne. Hovudpersonen prøver og finne seg sjølv og finne ut kva han vil i livet, han blir hersa med av Marianne. I slutten av filmen finn han seg ikkje i denne undertrykkinga og dominansen av Marianne lenger, han bestemmer seg for og gjera da slutt. Eg synas at filmen var særs god og eg kan anbefala den!



Kjelde:





mandag 5. mars 2012

Sidemål


Kunnskapsdepartementet har føreslått og gjera om norsk faget i skulen. Forslaget går ut på berre å ha eit skriftleg norsk fag, noe som gjer at elevane berre får ein skrifteleg karakter. Karakteren skal da innehalde båe eleven si bokmål og nynorsk kompetanse. I dag får elevane uavhengige karakterar i nynorsk og bokmål, men dersom forslaget blir vedtatt vil elevanes ferdigheiter i dei to norske skriftspråk vurderast under ein samla karakter. Mange meiner at dette vil øydeleggje for opplæringa i nynorsk ettersom at det er eit stort fleirtall av bokmålselevar i landet.  

Eg meiner dette kan være eit bra tiltak for elevar og lærerar. Elevane har da mindre og halde kontroll på, slik at dei kan fokusera meir på norsk faget. For lærerane er dette også vært ein bra ordning, dei får mindre og rette i form av oppgåver og prøvar, noe som gjer at det blir kravd mindre ressursar. 
Eg trur også at det er ein fin moglegheit til og gjere det norske språket meir samla. Ein samanslåing av bokmål og nynorsk gjer også at vi får eit innblikk i korleis målformane er bygga opp i forhold til kvarandre, men eg fryktar at bokmål vil sakte men sikkert overta for nynorsken, slik at bokmål blir den einaste språkforma i Norge.
Forhåpentlegvis vil kompetansemåla som kunnskapsdepartementet sett opp, visa at så lenge krava og opplæringa er dei same som før, vil nynorsk ikkje endra seg.   
Da var ikkje eit vanskeleg val og velja bokmål som hovudmål, sia eg er oppvekst med at alle dei som stod meg nært snakkar bokmål.

Hjelteryggen skule var barneskulen eg gjekk på, der forgjekk all undervisning på bokmål. I massemedia er det bokmål som blir brukt, og da er fleire folk i Norge som brukar bokmål enn nynorsk. Derfor meinte eg og foreldra mine at bokmål var den naturlige målforma for meg.  
Eg synas at nynorsk er kanskje eit av dei svakaste faga mine på skulen, eg slit med manglande kunnskapar rundt språket, nokke som gjer at eg ikkje får formulert setningane like bra som eg eigentlig ville ha gjort. Dette skapar ofte vanskar for meg når eg skal skriva innlegg og stilar. Eg synast at da er unødig med to karakterar i norsk, og eg håper på at ein gong so skal vi få ein felles karakter basert på kunnskapane vi har til dei to norske språkformane.