tirsdag 20. september 2011

Ekteskap og samliv

August Strindberg skriver om ekteskap i Giftas I (1884) og gir utrykk for sitt syn på både ekteskapet og kvinnenes frigjøring. Han mener det er verre at en kvinne er utro, enn at mannen er det.  Spesielt hvis konen holder det skjult og får barn utenfor ekteskapet. 
Jeg mener at det er det samme om det er kvinnen eller mannen som er utro, begge delene er like mye etisk feil. Jeg er derfor uenig med Strindberg sin påstand. Et ekteskap skal være bygget på ærlighet ovenfor sin partner, hvis man ikke er ærlig med hverandre vil ikke forholde fungere.


Ekteskap er en bindene avtale mellom to mennesker, og er sammen med sermonien en relgiøs begivenhet. I dag er det mulig i enkelte land og inngå et ekteskap sammen med en partner i samme kjønn.
Årsakene til at mennesker inngår ekteskap har endra seg i løpet av de siste hundre årene. Før i tiden var kvinner ofte avhengig av en mann for å overleve økonomisk. Det var også forventet at menn skulle gifte seg, for og ha kone og arvinger. Det var stort press fra samfunnet om at man skulle gifte seg.

Jeg mener ekteskap er en nødvendig institusjon, fordi ekteskapet er en mer høytidelig avtale enn samboerskap. Et ekteskap kan blir sett på som tryggere for enkelte personer, enn det samboerskap er. 

Kilder:

søndag 11. september 2011

Det dansknorske målstræv

I utdraget "Det dansknorske målstræv" fra Det norske målstræv  fra 1867, gir Knud Knudsen greie for hvordan man kan fornorske det danske språket, slik at Norge får sitt eget skriftsspråk. Han mente at de tre skandinaviske språkene var ganske like, og at det beste ville være å bruke det daværende danske skriftspråket til et helt nytt norsk språk. Han ønsket at norsk skulle bli omtrent likt det norske talemålet.

Knudsen mente også at raske endringer også var nødvendig, og la fram forslag til flere reformer som skulle fornorske dansken umiddelbart. Blant disse var å fjerne stumme bokstaver, og forenkle fremmedord.
Det ble store diskusjoner i språkdebatten mellom Knut Knudsen og Ivar Aasen. Det hele endte med at det kom to skriftspråk i Norge, Knut Knudsen med bokmål og Ivar Aasen med nynorsk.

Knud Knudsen mente at det ville være vanskelig å gjennomføre Aasens ide i praksis. Etterhvert var han imidlertid åpen for Nynorsk. Knudsen åpnet i 1850 debatten om sammenslåing av Bokmål og Nynorsk, en debatt fortsatt blir diskutert i Norge. Men i utgangspunktet var Knud Knudsen tilhenger av en langsiktig endring av skriftspråket, han ville skape et spriftspråk som skulle ligne på det danskeskriftspråket som skulle skape et eget norsk skriftspråk.

Hvis jeg hadde vært aktiv i debatten på 1800-tallet, ville jeg nok sympatisert med Knud Knudsen. Jeg ville vært enig med Knud Knudsen om at en gjennomføring av samling av dialekter ville vært vanskelig og utføre. Så ville jeg kjempet for fornorsking av det danskeskriftspråket.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
http://en.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1830%E2%80%931900)